Meg om norsk !

Dette blir altså mitt første ordentlige innlegg på norskbloggen. Oppgaven sier at jeg skal skrive om mitt forhold til norskfaget. Hva som er spennende, kjedelig, utfordrende og morsomt. Hm, kan da ikke være så vanskelig. Eller...
Tja, har egentlig ikke tenkt så mye over norskfaget før. Det har liksom bare vært der, alltid.

Selve språket norsk brukes jo hele tiden. Jeg, som alle andre, både snakker, leser og skriver norsk hver eneste dag. Men faget norsk går ut på så mye mer. Lære om sjanger, språkhistorie, og ikke minst nynorsk. Tror ikke jeg skal gå så alt for mye inn på nynorsken her.. blir ikke overasket om en del andre blogger-kolleger tar opp dette temaet, for å si det sånn.

Jeg har vel aldri syntes at norsk faget er spesielt spennende eller interessant, hvertfall ikke delen om språkhistorie, sjangerlære eller pugging av grammatikk. Men den delen hvor vi selv kan velge en bok som vi vil lese, og bruke skoletid på å lese den - den er grei. Personlig har jeg aldri vært en god leser. Dvs. jeg kan jo lese, men det er høyst sjelden at jeg leser en bok av fri vilje. Jeg har liksom aldri funnet noen bøker som interesserer meg. Jo, det var en gang i 8. el 9.! Jeg husker verken hva boka eller forfatteren het - det eneste jeg husker er at det er den eneste boka jeg noen gang har lest som virkelig fanget meg! Det var ikke nødvendigvis bare selve historien jeg likte. Men måten forfatteren skrev på, det likte jeg så godt. Det var en slags tørr humor, klarer egentlig ikke å beskrive det. Men jeg satt faktisk og smilte og lo litt for meg selv når jeg leste, det er ikke verst! Men det var ikke noe unntak, boka ble lest i skole-sammenheng...

Må ærlig innrømme at det ikke har skjedd spesielt mange ganger, at jeg har lest en bok frivillig altså. Jeg har (dessverre) en tendens til å gi litt opp, om jeg ser en bok som er tykkere enn, tja, 50 sider. Men i skolesammenheng får pipa en annen låt. Da er det liksom ikke så mye annet valg, enn å fordype seg i boka som best man kan. Og det værste (beste) er, at det slett ikke alltid er så verst! Jeg er nok rett og slett bare veldig utålmodig når det gjelder å lese bøker på fritiden. Kanskje jeg etter å ha lest flere bøker i norsk-fag-sammenheng på skolen vil bli mer positiv til å lese bøker utenom også? Jeg tror det er en god egenskap, å kunne sette seg ned å kose seg med en bok, drømme seg bort og bare slappe av, heller enn å slenge seg foran tv'en med en cola i hånda. (Sistnevnte er ikke en beskrivelse av meg selv, bare en overdrivelse for å poengtere mitt egentlige positive syn på å lese bøker!). Ha. Håper ihvertfall at enda et par år med norsk undervisning vil kunne gi meg et annet syn på å lese bøker.

Det at vi skal blogge i norsken ble jeg litt overasket over. Det er jo egentlig ikke så rart, når jeg tenker meg om. Før i tiden het det leserinnlegg - nå heter det blogg. Det er jo egentlig bare en måte å uttrykke sine personlige meninger, og/eller følelser på. Mange av vennene mine har egne blogger - som jeg synes det er veldig gøy å lese! Selv har jeg aldri følt noen trang til å legge ut om hva jeg mener om ditt og datt på nettet. Jeg skulle aldri få meg blogg jeg! Det var det jeg sa hver gang venner spurte om ikke jeg også skulle begynne å blogge... Men her sitter jeg - skriver blogg. Hm. Overaskende. Til mitt eget forsvar så er det heller ikke frivillig!
Men kanskje det er greit.. Jeg tror det kan bli spennende å skrive norskblogg. Da trenger jeg ikke legge ut om så mye personlig, bortsett fra ting som er relatert til norsk. Det føles faktisk litt lettere å skrive rett ut det jeg tenker her, enn når jeg skriver på ark og skal levere inn til læreren. Jeg tror det er en fin mulighet til å uttrykke seg på, og jeg tror vi kommer til å lære mye. Først ble jeg overasket, og det var ikke bare positivt.. Nå som jeg er så vidt i gang virker det ikke så ille allikevel. Jeg tror det skal bli gøy jeg!

bildet er tatt fra flickr.