Rap

På skolen arbeidet vi med lyrikk, og jeg valgte å jobbe med en rap-oppgave. På nettet så jeg flere klipp/intervjuer med rapperen Definite, som snakket om forskjellige ting innenfor å skive tekster.

Blant annet nevnte han at ord med dobbelt betydning kan være et kult virkemiddel i en tekst. Han kom med et eksempel hvor han snakket om 50 cent, og sa noe om å være "skutt i huet". Han forklarte at her er det en dobbeltbetydning fordi når man sier skutt i huet mener man at noen er dumme, men 50 cent ble jo bokstavelig talt skutt i huet..

Han sa også at man må være åpen for å finne på nye rim som andre ikke har brukt før. Ting trenger ikke nødvendigvis rime hundre prosent, så lenge man uttaler ordene på en måte som gjør at det høres ganske likt ut. For å finne et rimord til et langt ord, trenger man heller ikke nødvendigvis å finne et annet langt ord. Han kom med ekesempelet: peanøttsmør - si at du tør. Han snakket også om rap på norsk. Når rappemiljøet kom mot Norge var man jo vandt til at rap var på amerikansk. Det var nok vanskelig for en del norske rappere å komme med gode norske utrryk som ville bli forbundet med rap. Det er jo visse amerikanske uttrykk som ofte går igjen i rap, og utfordringen for mange norske rappere var å finne nettop slike uttrykk som ville passe inn. Nå har norsk rap fått en egen tradisjon, og mange nordmenn vil heller høre på norsk rap enn amerikansk, fordi de føler mer nærhet til det norske språk enn det amerikanske.
Jeg prøvde meg på å oversette en amerikansk rap eller to, men fant fort ut at det ikke ble så veldig bra. Det er mange amerikanske uttrykk som feks. har dobbeltbetydning, men når vi oversetter vil den ene betydningen bli borte og det hele blir litt rart.. Mange rim forsvant også. Ikke alt passer til å bli direkte oversatt!
Definite snakket også om freestyling, som er å improvisere rapping. Her gjelder det å la hjernen jobbe og munnen snakke, ordene må komme fort men alikevel bør det jo rime. Dette er nok ganske vanskelig, men noen har trent mye og klarer det veldig bra. Da gjelder det å ha et godt ordforråd!
 Link til intervjuene med Definite finner du her: http://web2.gyldendal.no/panorama/site/modules/do.asp?file=definite/definite_menu

Bildene er som vanlig tatt fra fliccr, link til det første bildet: http://flickrcc.bluemountains.net/index.php?terms=microphone&edit=yes&page=1              

If everyone cared...




"If Everyone Cared"


From underneath the trees, we watch the sky
Confusing stars for satellites
I never dreamed that you'd be mine
But here we are, we're here tonight

Singing Amen, I, I'm alive
Singing Amen, I, I'm alive


[Chorus:]
If everyone cared and nobody cried
If everyone loved and nobody lied
If everyone shared and swallowed their pride
Then we'd see the day when nobody died


And I'm singing
Amen I, Amen I, I'm alive
Amen I, Amen I, Amen I, I'm alive

And in the air the fireflies
Our only light in paradise
We'll show the world they were wrong
And teach them all to sing along


Singing Amen, I, I'm alive
Singing Amen, I, I'm alive
(I'm alive)


[Chorus x2]


And as we lie beneath the stars
We realize how small we are
If they could love like you and me
Imagine what the world could be

If everyone cared and nobody cried
If everyone loved and nobody lied
If everyone shared and swallowed their pride
Then we'd see the day when nobody died
When nobody died...


[Chorus]


We'd see the day, we'd see the day
When nobody died
We'd see the day, we'd see the day
When nobody died
We'd see the day when nobody died


Jeg har valgt sangen "If everyone cared" av Nickelback. Jeg har valgt denne sangen fordi jeg synes den er veldig fin, og jeg liker teksten. Teksten er ganske rett frem, og som han synger i refrenget handler den om at den dagen folk bryr seg, ingen lyver, alle deler og svelger stoltheten sin, da blir verden et bedre sted. Samtidig er det en slags paralellhistorie i teksten, hvor det handler om han og antageligvis kjæresten hans, som ligger og ser på stjernene og tenker. På slutten synger han at om alle hadde elsket som de gjør, da ville verden blitt bedre. Jeg synes selve sangen passer utrolig godt til teksten. Sangen er ganske rolig, men tar seg opp på refrenget så man nesten helt automatisk hører etter på hva de synger. Jeg tror at om sangen var mye mer up-beat, eller kanskje en techno-sang, hadde ikke stemningen blitt like bra, og det hadde nok vært mye vanskeligere å få med seg teksten. Når sangen er såpass rolig så gir den en viss stemning som får deg til å bare høre etter og lytte til teksten.
Det er brukt mye enderim i teksten, i versene er formen hovedsaklig AABB, mens i refrenget rimer hvert siste ord i alle de fire linjene på hverandre. Teksten rommer en del samfunnskritikk nettop fordi den handler om at hvis alle skjerper seg og ikke er så selvsentrerte vil verden bli et bedre sted. Teksten er jo selvfølgelig veldig enkel, og mange tenker nok at dette ikke er nok for å skape en bedre vedren.. Men teksten tar opp mange viktige småting, som faktisk utrolig mange mennesker er veldig dårlige på! Skal ikke nevne hvor ofte jeg møter på folk med litt for mye stolthet, folk som ikke vil dele og folk som lyver.. Jeg tror at om virkelig alle brydde seg, hadde alt vært mye bedre! Dette synes jeg musikkvideoen (se øverst) gir et veldig godt eksempel på. I videoen er det små klipp som nevner enkeltpersoner som opp igjennom tidene har gjort store forandringer. De har oppnådd utrolig masse bra, fordi de brydde seg om andre. Tenk hvis absolutt alle brydde seg? Da hadde det ikke vært mye ondskap igjen..
Jeg liker denne sangen kjempe godt, jeg synes både melodi, tekst og ikke minst musikkvideo er veldig bra!
 

Dette er et bildet av sangeren i Nickelback, Chad Kroeger.
Bildet hentet jeg fra flicckr

Dikt..

Vi hadde i oppgave på skolen å ta utgangspunkt i diktet "Et uansvarlig dikt" av Kolbein Falkeid, og gjøre det om. Både overskriften og store deler av diktet har med sommeren å gjøre, og vår oppgave var å bytte det ut med vinter og ting vi assosierte med vinter. Her er min gruppe sitt resultat:

(bildet er hentet fra flicckr)


Et løst vinterdikt
Vinterdiktet kom stormende midt i januar.
Det bar frosten i en pose fra rimi og oppi posen var også en liten panini.
Føttene frøs og resten av kroppen så ut som en løs tøs.
Ikke alle syntes dette var bra.
Mange andre derimot sa jaa, det var da temmelig varmende mot kulda.. tulla -
Jaha




I den andre oppgaven skulle alle på gruppa skrive ned ord vi assosierte med vinter på små papirlapper. Deretter skulle vi sette sammen ordene og lage et dikt. Her er diktet vårt:


Jeg dro på hyttetur i vinter
sammen med en sprinter
jeg bærte med meg en jævlig tung printer
jeg mista printeren oppå sprinteren fordi det var glatt
jeg følte meg som en jævla hattifnatt
Men, uhell skjer
og denne gangen, var det synd for Per
Jeg tok nøtter og en appelsin
og en dæsj med bensin
trasket rundt i boblejakke
og så ilden flakke
jeg hadde med meg ishakke
Jeg ble med ett litt trist
men da tenkte jeg på julen og ba til Jesus Krist…. us
Dagen etter var jeg i hus
og tenkte på mus
nynnet musevisa for meg sjæl
mens jeg skar julekake på ei brødfjæl
drikker masse julebrus
mens jeg er i bakrus

Flammen og Citronen

"Flammen og Citronen" er en dansk krigsfilm regissert av Ole Christian Madsen. Filmen minner svært mye om den norske filmen "Max Manus". Flammen og Citronen handler om en motstandsbevegelse under andre verdenskrig. Filmens aldersgrense er 15 år, antageligvis pga de mange voldelige scenene. Filmen er også basert på en sann historie, noe som gjør det hele veldig intenst og enda mer interessant og spennende.

Hovedpersonene i filmen kalles nettop Flammen og Citronen, og vi følger dem og deres kamp mot nazistene i København i løpet av de 130 minuttene filmen varer. Hovedpersonene får oppdrag fra Holger Danske, motstandsgruppen de er medlemmer av. Oppdragene går ut på at de skal henrette danske nazister som jobber for tyskerne. Etter hvert får de merke at det ikke alltid er like lett å vite hvem man kan stole på, og ikke.

Skuespillerne (Flammen:Thure Lindhart og Citronen:Mads Mikkelsen) er veldig flinke, og hele settingen i filmen er veldig troverdig. Man får virkelig følelsen av å være midt i handlingen, som forgår i 1944. I tillegg til Flammen og Citronens oppdrag og liv som motstandere følger vi Citronen og hans forhold med sin kone og datter, som forøvrig ikke er så altfor bra. Han er sjelden hjemme på besøk og glemmer bl.a. sin datters bursdag. Flammen blir forelsket og etter hvert sammen med Ketty, men etter hvert blir ting ganske komplisert da han får i oppdrag å drepe henne.

Jeg syntes filmen var for lang, og den ble derfor litt kjedelig. Jeg syntes det var vanskelig å henge med til tider, og jeg tror egentlig filmen passer best for voksne. Men om du likte Max Manus vil du garantert like denne filmen også!

Bildet øverst hentet jeg fra wikipedia.

Vidunderbarn

I norsken hadde vi et prosjekt som gikk ut på å lese en bok og deretter anmelde den. Anmeldelsen skulle presenteres muntlig i klassen.
Her kommer min anmeldelse av boka "Vidunderbarn" i en litt kortere versjon.

Som nevnt leste jeg altså boka "Vidunderbarn" skrevet av Roy Jacobsen. Boka ble utgitt i år, altså 2009.

Hovedpersonen i boka heter Finn. Det blir ikke sagt hvor gammel han er, men jeg gjetter på rundt 8-10 år. I starten av boka bor Finn alene med moren sin i en drabantby i Oslo. Alt han vet om faren sin er at han stakk av fra moren til fordel for en yngre dame for mange år siden. Året etter døde han. Etter hvert viser det seg at Finn har en halvsøster, Linda, som skal bo hos han og moren, fordi Lindas mor ikke kan ta seg av henne.

Temaet i boken er det å være barn - det å vokse opp. Finn går fra å være en liten gutt som bor alene med moren sin, de har et bra forhold og han får mye oppmerksomhet. Når Linda kommer inn i hans verden tar hun mye oppmerksomhet fra moren, og Finn føler at han og moren glir litt fra hverandre.

Boka er også en tiddskildring, handlingen foregår på 60-tallet. På forhånd så jeg for meg at det kanskje ville bli vanskelig for meg å sette meg ordentlig inn i en handling som foregår for rundt 50 år siden, men det ble det absolutt ikke. Jacobsen er veldig flink til å skildre og beskrive, og jeg klarte fint å sette meg inn i tid og sted.

Boka fortelles i jeg-form, det er Finn som forteller. I og med at alt sees gjennom et barns øyne blir noen ting utelatt. Det blir en del antydninger, gjerne fordi Finn ikke helt skjønner hva de voksne mener. Men dette blir jo opp til leseren å tolke, stort sett fortelles alt det viktigste. Innimellom i boka får vi noen slags "glimt" hvor Finn forteller som voksen hvor han ser tilbake på sin barndom. For meg ble disse skillene veldig utydelige og jeg forstod faktisk ikke dette før langt ut i boka. Først trodde jeg rett og slett at det var en dårlig jobb av forfatteren, fordi det var lite realistisk at en gutt på Finn sin alder ville bruke et sånt språk. Men etter hvert fant jeg jo som sagt ut at han fortalte som voksen. Dette er kanskje et tegn på at boka passer bedre for voksne en ungdom.

Ellers er boka veldig lett å lese; det er stort sett enkelt og muntlig språk. Noe litt typisk for boken er at det til tider er veldig lange setninger. Dette er helt greit i starten, men godt utover i boka blir setningene enda lenger og tyngre. Personlig synes jeg det kan bli litt slitsomt med setninger som går over en halv bokside, fulle av kommaer og bisetninger som skal forklare, understreke og peke tilbake på ting. Alt dette får meg innimellom til å missforstå og miste selve poenget i setningen. (Et eksempel kan dere lese på s. 247-248. Velger å ikke legge ut setningen her, i og med at den er like lang som et avsnitt).

Alt i alt var det en bra bok. Som jeg har nevnt tidligere på denne bloggen er jeg ikke så altfor glad i å lese, men denne boken var virkelig ikke så verst. Det er en fin historie, men mest av alt ble jeg imponert over måten forfatteren skildrer 60-tallet på, og klarer å få meg på 16 år til å sette meg greit inn i tia. Anbefales!

Bildet øverst er hentet fra Flickr. Valgte dette bildet fordi jeg synes det var ganske typisk 60-tallet.

Mikronovelle..

Mikronoveller er rett og slett bittesmå noveller. De består av kun 6 ord, men forteller likevel en hel historie. Det er mye opp til leseren og tolke hva de leser; innimellom er mikronovellene lette å forstå, andre ganger er de dypere og vanskeligere å finne en mening i.
Ernest Hemingway skrev mikronovellen som følger:

"For sale: baby shoes, never worn."

Flere norske forfattere har nå prøvd seg på denne sjangeren, mer kan du lese i en artikkel i a-magasinet her.

En mikronovelle kan handle om hva som helst, det er kun forfatteren som setter grenser.
Når jeg først hørte om denne sjangeren syntes jeg det hørtes litt rart ut, hvordan i alle dager skulle man få plass til en hel historie i bare 6 ord? Men etter å ha lest bl.a. artikkelen i a-magasinet fikk jeg et annet syn på det. Det var faktisk litt kult, at historiene var såpass korte. De fleste eksemplene ga faktisk mening, og fortalte hver sin historie.
Her er mitt forsøk på mirkonovelle:

Jeg så. Du gråt. Du gikk.








bildet er tatt fra flickr.

Meg om norsk !

Dette blir altså mitt første ordentlige innlegg på norskbloggen. Oppgaven sier at jeg skal skrive om mitt forhold til norskfaget. Hva som er spennende, kjedelig, utfordrende og morsomt. Hm, kan da ikke være så vanskelig. Eller...
Tja, har egentlig ikke tenkt så mye over norskfaget før. Det har liksom bare vært der, alltid.

Selve språket norsk brukes jo hele tiden. Jeg, som alle andre, både snakker, leser og skriver norsk hver eneste dag. Men faget norsk går ut på så mye mer. Lære om sjanger, språkhistorie, og ikke minst nynorsk. Tror ikke jeg skal gå så alt for mye inn på nynorsken her.. blir ikke overasket om en del andre blogger-kolleger tar opp dette temaet, for å si det sånn.

Jeg har vel aldri syntes at norsk faget er spesielt spennende eller interessant, hvertfall ikke delen om språkhistorie, sjangerlære eller pugging av grammatikk. Men den delen hvor vi selv kan velge en bok som vi vil lese, og bruke skoletid på å lese den - den er grei. Personlig har jeg aldri vært en god leser. Dvs. jeg kan jo lese, men det er høyst sjelden at jeg leser en bok av fri vilje. Jeg har liksom aldri funnet noen bøker som interesserer meg. Jo, det var en gang i 8. el 9.! Jeg husker verken hva boka eller forfatteren het - det eneste jeg husker er at det er den eneste boka jeg noen gang har lest som virkelig fanget meg! Det var ikke nødvendigvis bare selve historien jeg likte. Men måten forfatteren skrev på, det likte jeg så godt. Det var en slags tørr humor, klarer egentlig ikke å beskrive det. Men jeg satt faktisk og smilte og lo litt for meg selv når jeg leste, det er ikke verst! Men det var ikke noe unntak, boka ble lest i skole-sammenheng...

Må ærlig innrømme at det ikke har skjedd spesielt mange ganger, at jeg har lest en bok frivillig altså. Jeg har (dessverre) en tendens til å gi litt opp, om jeg ser en bok som er tykkere enn, tja, 50 sider. Men i skolesammenheng får pipa en annen låt. Da er det liksom ikke så mye annet valg, enn å fordype seg i boka som best man kan. Og det værste (beste) er, at det slett ikke alltid er så verst! Jeg er nok rett og slett bare veldig utålmodig når det gjelder å lese bøker på fritiden. Kanskje jeg etter å ha lest flere bøker i norsk-fag-sammenheng på skolen vil bli mer positiv til å lese bøker utenom også? Jeg tror det er en god egenskap, å kunne sette seg ned å kose seg med en bok, drømme seg bort og bare slappe av, heller enn å slenge seg foran tv'en med en cola i hånda. (Sistnevnte er ikke en beskrivelse av meg selv, bare en overdrivelse for å poengtere mitt egentlige positive syn på å lese bøker!). Ha. Håper ihvertfall at enda et par år med norsk undervisning vil kunne gi meg et annet syn på å lese bøker.

Det at vi skal blogge i norsken ble jeg litt overasket over. Det er jo egentlig ikke så rart, når jeg tenker meg om. Før i tiden het det leserinnlegg - nå heter det blogg. Det er jo egentlig bare en måte å uttrykke sine personlige meninger, og/eller følelser på. Mange av vennene mine har egne blogger - som jeg synes det er veldig gøy å lese! Selv har jeg aldri følt noen trang til å legge ut om hva jeg mener om ditt og datt på nettet. Jeg skulle aldri få meg blogg jeg! Det var det jeg sa hver gang venner spurte om ikke jeg også skulle begynne å blogge... Men her sitter jeg - skriver blogg. Hm. Overaskende. Til mitt eget forsvar så er det heller ikke frivillig!
Men kanskje det er greit.. Jeg tror det kan bli spennende å skrive norskblogg. Da trenger jeg ikke legge ut om så mye personlig, bortsett fra ting som er relatert til norsk. Det føles faktisk litt lettere å skrive rett ut det jeg tenker her, enn når jeg skriver på ark og skal levere inn til læreren. Jeg tror det er en fin mulighet til å uttrykke seg på, og jeg tror vi kommer til å lære mye. Først ble jeg overasket, og det var ikke bare positivt.. Nå som jeg er så vidt i gang virker det ikke så ille allikevel. Jeg tror det skal bli gøy jeg!

bildet er tatt fra flickr.